Grensehandel

De siste tiårene har Norge som nasjon blitt rikere og rikere. Det har også resultert i at varer kjøpt i Norge blir dyrere og dyrere. Turister i Norge klager ofte på dyr mat og alkohol. Man ser derfor også at nordmenn reiser til utlandet for å få billigere priser, og da er det ofte snakk om alkohol i Danmark, og kjøtt og godteri i Sverige. For vanlige nordmenn er det selvfølgelig en god ting at man kan få billige varer, hvis man tar en kort tur til Sverige, men det påvirker også nasjonaløkonomien. Derfor fraråder staten at man driver med grensehandel. Men hvorfor? Det kommer an på synspunktet På stortinget ser man på grensehandel fra et stort perspektiv (makroøkonomisk). De ser på hvordan grensehandel fra flere nordmenn påvirker nasjonaløkonomien, og da ser de hvordan penger som ellers ville blitt brukt i Norge, nå går til utlandet. Det trekker både handel og inntekt ut fra landet. Den enkelte nordmann ser på det fra sitt eget perspektiv (mikroøkonomisk). Da er det ens egen økonomi som er viktig, og da er det viktig å få en så lav pris på varene som mulig. Han eller hun må ta høyde for utgiftene som er forbundet med å reise til Sverige. Hvis man kan spare flere hundre kroner på å kjøre til Sverige og fylle opp bilen, så ville det vært dumt ikke å gjøre det. Samtidig så er synspunktet også litt det samme. Både staten og privatpersonene prøver å beholde så mange penger som mulig. Hvordan starter det? Grensehandel er et resultat av grunnleggende økonomi. Det handler om hvordan økonomi på et mikronivå, hos privatpersoner, påvirker internasjonal økonomi. I Norge har vi høye skatter og avgifter på mye, som for eksempel moms på mat. Mange klager spesielt over den høye skatten som blir lagt på alkohol, og sammenlignet med for eksempel Danmark, så er den ekstremt høy. Samtidig er lønningsnivået også høyere. Det gjør at prisen på varer i Danmark og Sverige er lav i forhold til i Norge. Når det samtidig ikke er så langt til Danmark og Sverige, så det ofte sparsomt å ta turen for å kjøpe inn. Hvordan utvikler det seg? Politikere og Statshoder er alle valgt av det norske folk. Derfor burde de representere det norske folks holdninger og meninger, men så lett er det ikke alltid. Ofte handler politikere som de gjør fordi de mener å vite hva som er ”best for oss”, og i mange tilfeller er det en god ting. Men ikke alltid. Staten bruker avgifter og moms til å styre forbruket våres. De tenker: hvis momsen på alkohol er stor, så blir prisen på alkohol også stor, og når noe er dyrt, så er det færre som kjøper det. Det er egentlig ganske simpel økonomi, og det gir også staten en ekstra inntekt. Men det betyr også at hvis du har en økonomi hvor du må tenke på hva du kjøper, så blir innkjøpet styret av staten, og det er ikke alltid de vet best. Når prisene blir høye, begynner folk å lete etter alternativer. Da oppdager mange at de kan få ting billigere i Sverige og andre steder, og kjøper inn der i stedet. Det gjør også at antallet av varer solgt i Norge faller, som et resultat av den høye prisen. Sett fra produsentens side, så er prisen høy fordi det er høy skatt på den, så får en lavere inntekt når salget faller. Det gjør ofte at produsenten må øke prisen mer for å kunne leve av salget. Tap fra alle kanter I noen tilfeller kan taktikken gi tap fra alle kanter. En øket skatt, og dermed en høyere pris som gjør at færre ønsker å kjøpe produktet i Norge, og det kan gi et direkte tap for staten, hvis for mange velger å kjøpe i utlandet. Den veiledende effekten blir også mindre, når folk bare kan kjøpe det billigere et annet sted. Det betyr at, A: Grensehandel er en god ting, som gir forbrukeren flere valgmuligheter, og B: At staten burde stole mer på at nordmenn klarer å ta vare på seg selv, og ta de riktige valgene for seg selv og familien.